Gud har en plan....!!!
For dem som hjenner meg fra Fjellhaug/Fjellis tiden, husker kanskje mitt forhold til denne sangen. Sukk, ja Trygve-gutten vet å sette ord på ting!;-)
Gud har ein plan med ditt liv. Han tenkte
så kjærlege tankar. For han har deg så inderleg
kjær. Hans hjarta så varmt for deg bankar.
Gud har ein plan med ditt liv. Han
framtid og von vill deg gjeva. So lat han få visa
deg veg. Da får du i livsstraumen leva.
Gud har ein plan med ditt liv, ein plass
bare du no kan fylla. So lat han få leia deg
dit! Hans signing vil livet ditt gylla.
Gud har ein plan med ditt liv. Eit verk
skal for honnom du gjera, og siden hans
herlegdom sjå. I æva ein sigerskrans bera.
(T.Bjerkrheim)
Ja, men så er det ikke alltid så lett å fatte hva Guds plan med livet ditt egentlig er da. Vi har bare nuet...her og nå! Mens han ser hele løpet. Og det føles ikke alltid som hans vei er den riktige. Vi - jeg og Jesus, har ofte vært litt småuenige i dette livets valgkvaler. Men etter mye prøving og feiling, har jo selv jeg forstått at på sikt, så har jo Hans vilje vært mer fornuftig enn min. Hadde jeg fått min vilje på alt, ja da hadde livet sett annerledes ut. Og ofte hender det at min vilje er så stor, at jeg begynner å innbiller meg at min vilje er Hans...men det viser seg fort at det ikke stemmer helt. Andre ganger er det vannskleig å vite hva Gud egentlig vil, en søker og ber, men får mersom ikke noe svar....ikke før tiden er inne! Av og til er hans svar:
Nei, Jorunn, dette vil jeg ikke at du skal gjøre! Nei, Jorunn, vær tålmodig, vent, så kan vi diskutere saken når tiden er inne for det! Ja, så klart, Jorunn, grip sjansen nå! Eller han kan svare med å endre situasjonen totalt...
Ja, det er spennende å vandre Herrens vei! Jeg kan vel ikke påstå at jeg alltid får det til. Det hender ofte at han må bruke sin hyrdestav å dra meg i nakkeskinnet tilbake til Hans sti...for jeg forviller meg på en avstikker, en blindvei, på en vei som var så mye større, lokkende og bredere.
Men igjen, igjen og igjen tar han meg tilbake...viser meg veien og lyser opp som en lykt for min fot, på Hans sti.
Selv om jeg ofte feiler, er det i allefall en ting som føles sikkert, trygt og godt...han har vist meg veien til Mongolia! Ganske så heftig!!:-) Tenk, at lille meg er kallet til å reise ut som misjonær...forstå det den som kan!! Takk og lov at vi har en Gud som utruster, selv slike som meg!:-) Når jeg er svak, gir Han meg styrke. Når troen vakkler, skaper Han tro. Når jeg er redd, gir han meg trygghet.
Gud kaller ikke mennesker
som er kvalifisert.
Han kaller mennesker som er villige,
og så utruster Han dem.
(Richard Parker)
Stilige ord fra Jesaja 6:8
Så hørte jeg Herrens røst: "Hvem skal jeg sende,
og hvem vil gå for oss?"
Da sa jeg: "Se, her er jeg,
send meg!"
/Jorunn
Gud har ein plan med ditt liv. Han tenkte
så kjærlege tankar. For han har deg så inderleg
kjær. Hans hjarta så varmt for deg bankar.
Gud har ein plan med ditt liv. Han
framtid og von vill deg gjeva. So lat han få visa
deg veg. Da får du i livsstraumen leva.
Gud har ein plan med ditt liv, ein plass
bare du no kan fylla. So lat han få leia deg
dit! Hans signing vil livet ditt gylla.
Gud har ein plan med ditt liv. Eit verk
skal for honnom du gjera, og siden hans
herlegdom sjå. I æva ein sigerskrans bera.
(T.Bjerkrheim)
Ja, men så er det ikke alltid så lett å fatte hva Guds plan med livet ditt egentlig er da. Vi har bare nuet...her og nå! Mens han ser hele løpet. Og det føles ikke alltid som hans vei er den riktige. Vi - jeg og Jesus, har ofte vært litt småuenige i dette livets valgkvaler. Men etter mye prøving og feiling, har jo selv jeg forstått at på sikt, så har jo Hans vilje vært mer fornuftig enn min. Hadde jeg fått min vilje på alt, ja da hadde livet sett annerledes ut. Og ofte hender det at min vilje er så stor, at jeg begynner å innbiller meg at min vilje er Hans...men det viser seg fort at det ikke stemmer helt. Andre ganger er det vannskleig å vite hva Gud egentlig vil, en søker og ber, men får mersom ikke noe svar....ikke før tiden er inne! Av og til er hans svar:
Nei, Jorunn, dette vil jeg ikke at du skal gjøre! Nei, Jorunn, vær tålmodig, vent, så kan vi diskutere saken når tiden er inne for det! Ja, så klart, Jorunn, grip sjansen nå! Eller han kan svare med å endre situasjonen totalt...
Ja, det er spennende å vandre Herrens vei! Jeg kan vel ikke påstå at jeg alltid får det til. Det hender ofte at han må bruke sin hyrdestav å dra meg i nakkeskinnet tilbake til Hans sti...for jeg forviller meg på en avstikker, en blindvei, på en vei som var så mye større, lokkende og bredere.
Men igjen, igjen og igjen tar han meg tilbake...viser meg veien og lyser opp som en lykt for min fot, på Hans sti.
Selv om jeg ofte feiler, er det i allefall en ting som føles sikkert, trygt og godt...han har vist meg veien til Mongolia! Ganske så heftig!!:-) Tenk, at lille meg er kallet til å reise ut som misjonær...forstå det den som kan!! Takk og lov at vi har en Gud som utruster, selv slike som meg!:-) Når jeg er svak, gir Han meg styrke. Når troen vakkler, skaper Han tro. Når jeg er redd, gir han meg trygghet.
Gud kaller ikke mennesker
som er kvalifisert.
Han kaller mennesker som er villige,
og så utruster Han dem.
(Richard Parker)
Stilige ord fra Jesaja 6:8
Så hørte jeg Herrens røst: "Hvem skal jeg sende,
og hvem vil gå for oss?"
Da sa jeg: "Se, her er jeg,
send meg!"
/Jorunn
Kommentarer:
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.weblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=786290
http://app.weblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=786290