Jorunn Ranøien

"Som leiren i pottemakernes hånd, slik er
dere i min hånd, Israels ætt"
(Jer 18;6)



Stavanger er fortsatt bra! Tiden går fort...og dess mer utreise og Mongolia nærmer seg, dess fortere virker det som tiden flyr. Da føles det godt å ha en periode hvor det er mer tid til bønn, fred, ro og refleksjoner hos Jesus....etterlengtet for en "sosial enstøing"!!!
Mye skal skje framover...og det kan være kjekt å ha med seg både hodet og hjertet...tenker da på alle forberedelsene, få til det å leve i nuet ovenfor familie, venner og min egen skyld, vise at jeg enda er hos dem her i Norge, da det fort er lett å tenke for mye Mongolia, og på alle "på gjensyn", samt å fatte at jeg faktisk skal reise....

Har en sang gående i hodet "The Potters hand"...derfor disse ord fra Jeremia i starten av innlegget.
Om en tenker på hva en selv har å bidra med og hva en i seg selv kan prestere...da kommer en ikke særlig langt. Og jeg hadde ikke engang kommet halvveis til Mongolia....kanskje såvidt til Göteborg, men ikke Mongolia.
Men så skal vi kristne få lov til å være denne klumpen med grå og ubrukelig leire. Ok, det hørtes ikke særlig oppløftende ut, men det kommer mer:
Når vi sier ja til å være denne klumpen med leire, sier vi også ja til å la vår Herre være vår egen pottemaker. Vår Herre og mester, som formet oss i vår moders liv, tar så denne klumpen med leire i sine majestetiske hender. Varsomt, men bestemt løfter han leiren opp og begynner å forme hver enkel klump til noe helt unikt...ingen er lik, men alle har sin egen funksjon. Han utruster oss til sitt rikes ære.

Og her kommer refrenget i sangen:

Take me mold me
Use me fill me
I give my life to the Potters hand
Call me guide me
Lead me walk beside me
I give my life to the Potters hand

Når Gud får kontrollen, tar han også på seg ansvaret!

/Jorunn

"Når jeg ser din himmel,
et verk av dine fingrer,
månen og stjernene
som du har satt der,
hva er da et menneske,
siden du kommer det i hu,
et menneskebarn,
siden du tar deg av det?"
(Sal 8;4-5)

 
Marit koser seg på kanten av stupet....gale kvinnfolk!

Da er snart min andre uke i Stavanger over, og jeg trives bra!:-) Men, Stavanger er jo en by, som dere vet...og for en bygdakjær trønder kan det av og til bli litt mye eksos. Så forrige helg var vi 4 trøndere som snek oss vekk fra bylarmen, med kursen rettet opp mot Prekestolen.
Du og du det var litt av et syn...heftig!!!:-) 
Og tøffe som vi er måtte vi jo så klart prøve å sitte på kanten. Av meget forståelige grunner er det bare bildet av Marit som blir publisert, da hun var den eneste som faktisk fant seg godt til rette med føttene dinglende utfor kanten. Ikke det at vi andre tre feiget ut...men våre smil vår nok mer påklistret og blandet av en skrekkblandet fryd  enn Marit's...og jeg skal med ærlighet si at jeg ikke følte meg så kjempe tøff der jeg satt....OÆÆÆH!!! Men, etter å ha kommet på mer tryggere grunn, ble vi da mer kjepp-høye vi også!;-)

Så satt jeg her da, nøt av husfreden i de seine nattetimer, ante fred og ingen fare...skulle bare svippe en tur innom bloggen min, og hva ser jeg??
Oæææh, statistikken på antall besøkende har rast ned i ekstremfart den siste måneden!!!
Hm, ja kanskje ikke så merkelig, det kommer da aldri noe nytt her ..så da var det bare å legge hodet i bløtt og se til å få gjort noe med saken.
Og med brennende inspirasjon fra "Se og hør" ble taktikken å finne en fengende overskrift!;-)
Men, sorry folkens, fortsettelsen er nok også i "Se og hør" sjangeren...når en får undersøkt saken nærmere, ja da var det ikke helt slik det var alikevel. Men tusenvis av lettlurte nordmenn kjøper da bladet hver eneste uke (å nei, ikke jeg nei....systersen tar seg av den saken...men ikke det at jeg leser det fordi altså!;-)...). Og det fikk deg til å lese bloggen, så da så!;-)

På lørdag går ferden til Stavanger, bistand og diakoni en hel måned...har fortsatt ingen angst for å slite ut skolebenker, så det blir vel kjekt!

Ellers er det ikke stort som skjer i Haltdalen...nyter av det herlige vårværet og har det bra!:-)
Har ett sykt tantebarn i huset, så tantis er litt små-bekymret da vet du....litj-snuppa har ligget på sofaen og døset med høy feber og oppkast i flere dager, og det er ikke morsomt. Men hun lovet å være frisk til i morgen, så tante får håpe og be om at tuppa oppfyller det løftet.




E og litj-snuppa mi i et av våre mange kinderegg øyeblikk

Bøn er ikke monolog, uten dialog.
Ikke bare å tale, uten også å lytte.
Ikke bare å begjære, uten også å ta imot.
Ikke bare å beordre, uten også å akseptere.
Ikke å endre Guds vilje til vår,
uten å oppdage Hans gudommelige plan.
                                                                                                         (Grace A. Brame)