Blåveispiken
Dere vet sangen om blåveispiken: "så kom det mot meg en liten pike, en liten tulle på fem-seks år!"
Jeg møtte en denne piken i dag, mulig det ikke var noen blåveis i buketten, men stor og fin var den, og denne lille tulla var vel fem-seks år, med store, blå og smilende øyne.
"Så løp hun fra meg og aner ikke at det var hun som var god mot meg"
Jeg var hadde fri i dag og la ut på tur (syklet på Hultedalsvollene for de med lokalkunnskaper). Må prøve å finne tilbake til formtoppen (...som absolutt ikke er der jeg skulle ønske at den var...).
På hjemveien hopper en liten jente ut i veien, nesten som ut av det blå...hun roper stopp og holder fram en diger bukett blomster og spør: "ha du løst å kjøpe blomster, helt gratis...ha plokka døm ått d!" Mitt hjerte smeltet helt, vi skilte lag, hun løpende i lykkerus av at noen ville ha buketten, jeg varm inn til sjela over møtet med denne lille tulla, syngende på sangen om blåveispiken.
ZZZZzzzzzzzZZZzzzzzz
Nå hadde jeg egentlig store planer om å legge en av mine favoritt historier ut på bloggen, men akk, så trett jeg plutselig ble.....og når jeg først blir trett, ja da blir jeg skikkelig trett og kan sovne nesten hvor som helst (ja, Ingunn, jeg vet, selv med besøk!....beklager!!;-)).
Så, da stemmer jeg heller i med ett sitat av mitt kjære søskenbarn, Leif Ingvar:"No e je se trøtj att je kuinna ha eti en hælv-kælv!"
Vi får ta historien en annen gang, og enn så lenge:
Gör ditt besta och sov sedan lungt
-Gud är vaken
Om du tålmodets lekse må lære...
Jeg ventet, ventet, ventet og ventet, og fordi jeg var så utålmodig måtte jeg vente enda litt til.
Altså, under min første uke i Stavanger fikk jeg høre nyss om at jeg hadde fått en pakke fra Japan adressert Jorunn "Hikaru" Ranøien. Det var jo spennende. Problemet var bare det at jeg skulle være i Stavanger i 5 uker men ville ha pakken NÅ, eller så fort som mulig da. Den ble videresendt. Tiden gikk, ukene gikk, men ingen pakke kom...og jeg ventet...
Så kom det mail fra Japan, væ, en postmann hadde troppet opp med pakken under arma (ikke hodet under armen og en svær sekk på ryggen nei!!!). Så hyggelig som en Japansk postmann kan være (som om jeg har noen peiling på det) tok han pakken med seg igjen med lovnad om å gjøre hva han kunne for å sende den tilbake til Norge. Og det fikk han tydeligvis til, men problemet denne gangen var at den kom til Stavanger, men der var det jo ikke lenger noen Jorunn.
Men takk og lov...etter nøyaktig 1 mnd på reise entret den etterlengtede pakken tilbake til Haltdalen igjen og jeg kunne kose meg med snacks og div rariteter fra det mystiske østen...og jubelen sto i taket i Japan!!:-)
Jammy, jammy!!
Og dagens lekse:"Men dersom vi håpet på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet"
(Rom 8; 25)
Snart hjemme igjen!
Om 3 dager er jeg tilbake i Trøndelag, og er veldig klar for det..."tantebarn-klen", forstår du!:-)
De 5 ukene i Stavanger har gått forferdelig fort, og forhåpentligvis vender jeg hjem med litt større Bistand og diakoni kunnskaper. Har iaf følt kurset berikende for min del, og kan nå om ikke annet forklare at Diakoni/Bistand IKKE er en "plogspiss" for evangeliet. -så det så!;-)
Min "husvært" under oppholdet, Silje Thingbø.
Som sagt, gleder jeg meg skikkelig til å komme hjem nå. Så rart med det, men etter at jeg ble plassert i Mongolia har tiden hjemme blitt bare mer og mer verdifull. Vil gjerne ha familien rundt meg, kose meg sammen hos dem så mye jeg kan. Og aldri har Haltdalen vært så vakker heller. Har jo alltid vært glad i naturen rundt meg, men nå gir den meg virkelig en stemning som er til å ta å føle på. Oftere og oftere har jeg hatt øyeblikk der alt bare har stoppet opp, jeg ser utover Guds skapte natur, og blir stående, slått av undring over alt det vakre, vender blikket opp mot himmelen tårevåt, men alikevel med et stort smil og takker min skaper for at jeg får leve og glede meg i nuet...nyte av hans underverk.
Makten og æren, prisen og sangen tilhører Hærskarenes Gud.
Alle folk på jorden skal se Herrens herlighet,
for hvert kne skal bøyes ned for kongen.
Bare du fortjener vår sang,
for ditt rike skal aldri ta slutt, vår Herre og Gud.
En bistandsgjeng på Mongolsk BBQ -ikke vet jeg hva som var så inn i granskauen morsomt, men det var en fin aften med kjekke folk.
Må jo nesten presentere en annen trønder som også har vært på kurset (Damen/jenta som er knipset under en gapskratt, ytterst på bildet). Silje Ødegård, Klæbygg av alle ting, som også skal innvies under GF og setter kursen mot Mongolia i løpet av høsten. Lykke til på eksamen, Silje!
De 5 ukene i Stavanger har gått forferdelig fort, og forhåpentligvis vender jeg hjem med litt større Bistand og diakoni kunnskaper. Har iaf følt kurset berikende for min del, og kan nå om ikke annet forklare at Diakoni/Bistand IKKE er en "plogspiss" for evangeliet. -så det så!;-)
Min "husvært" under oppholdet, Silje Thingbø.
Som sagt, gleder jeg meg skikkelig til å komme hjem nå. Så rart med det, men etter at jeg ble plassert i Mongolia har tiden hjemme blitt bare mer og mer verdifull. Vil gjerne ha familien rundt meg, kose meg sammen hos dem så mye jeg kan. Og aldri har Haltdalen vært så vakker heller. Har jo alltid vært glad i naturen rundt meg, men nå gir den meg virkelig en stemning som er til å ta å føle på. Oftere og oftere har jeg hatt øyeblikk der alt bare har stoppet opp, jeg ser utover Guds skapte natur, og blir stående, slått av undring over alt det vakre, vender blikket opp mot himmelen tårevåt, men alikevel med et stort smil og takker min skaper for at jeg får leve og glede meg i nuet...nyte av hans underverk.
Makten og æren, prisen og sangen tilhører Hærskarenes Gud.
Alle folk på jorden skal se Herrens herlighet,
for hvert kne skal bøyes ned for kongen.
Bare du fortjener vår sang,
for ditt rike skal aldri ta slutt, vår Herre og Gud.
En bistandsgjeng på Mongolsk BBQ -ikke vet jeg hva som var så inn i granskauen morsomt, men det var en fin aften med kjekke folk.
Må jo nesten presentere en annen trønder som også har vært på kurset (Damen/jenta som er knipset under en gapskratt, ytterst på bildet). Silje Ødegård, Klæbygg av alle ting, som også skal innvies under GF og setter kursen mot Mongolia i løpet av høsten. Lykke til på eksamen, Silje!