The Potters hand
"Som leiren i pottemakernes hånd, slik er
dere i min hånd, Israels ætt"
(Jer 18;6)
Stavanger er fortsatt bra! Tiden går fort...og dess mer utreise og Mongolia nærmer seg, dess fortere virker det som tiden flyr. Da føles det godt å ha en periode hvor det er mer tid til bønn, fred, ro og refleksjoner hos Jesus....etterlengtet for en "sosial enstøing"!!!
Mye skal skje framover...og det kan være kjekt å ha med seg både hodet og hjertet...tenker da på alle forberedelsene, få til det å leve i nuet ovenfor familie, venner og min egen skyld, vise at jeg enda er hos dem her i Norge, da det fort er lett å tenke for mye Mongolia, og på alle "på gjensyn", samt å fatte at jeg faktisk skal reise....
Har en sang gående i hodet "The Potters hand"...derfor disse ord fra Jeremia i starten av innlegget.
Om en tenker på hva en selv har å bidra med og hva en i seg selv kan prestere...da kommer en ikke særlig langt. Og jeg hadde ikke engang kommet halvveis til Mongolia....kanskje såvidt til Göteborg, men ikke Mongolia.
Men så skal vi kristne få lov til å være denne klumpen med grå og ubrukelig leire. Ok, det hørtes ikke særlig oppløftende ut, men det kommer mer:
Når vi sier ja til å være denne klumpen med leire, sier vi også ja til å la vår Herre være vår egen pottemaker. Vår Herre og mester, som formet oss i vår moders liv, tar så denne klumpen med leire i sine majestetiske hender. Varsomt, men bestemt løfter han leiren opp og begynner å forme hver enkel klump til noe helt unikt...ingen er lik, men alle har sin egen funksjon. Han utruster oss til sitt rikes ære.
Og her kommer refrenget i sangen:
Take me mold me
Use me fill me
I give my life to the Potters hand
Call me guide me
Lead me walk beside me
I give my life to the Potters hand
Når Gud får kontrollen, tar han også på seg ansvaret!
/Jorunn
I Hans fotspor!
Oysj, jeg er trett i dag! Nattevakter + OL er en dårlig kombinasjon...og når de norske resultatene blir som de blir, ja da kunne en vel strengt talt bare sovet videre!;-)
Tenkte å slenge på en ny sang blandt mine favoritter! Den trenger ingen større pressentasjon, les teksten og la den tale til deg!
Tenkte å slenge på en ny sang blandt mine favoritter! Den trenger ingen større pressentasjon, les teksten og la den tale til deg!
I HANS FOTSPÅR
För det folk som vandrar
finns många väger att gå,
några breda, fina,
andra krokiga, små.
Jag har hört att av dessa
en enda leder mig hem,
och den vägen går till himmelen.
Ref. Jag vill gå i Hans fotspår,
följe Mestarens steg,
för när mörkret faller,
lyser Hans ljus på min väg.
Jag vill gå i Hans fotspår för de leder mig hem,
till den stad dit jäg längtar,
till himmelen!
Många mänskor säger
att andra vägar är bra,
inga stora hinder
möter dit man ska.
Men vad gör väl hinder,
når Jesus följer mig hem!
Han är stark och bär mig över dem.
Ref. Jag vill gå....
"Legg din vei i Herrens hånd,
stol på Ham, så griper Han inn.
Han lar din rettferd
bryte frem som lyset
og din rett bli
som høylys dag."
(Sal 37:5-6)
Lord I give myself!
De av dere som har vært med meg på møter vet sikkert at jeg og sanger...wow, der er det mange følelser!
Jeg er absolutt ikke av dem som synger høyest på møter (og dere skal prise dere lykkelige for det), men du og du hvor nær Jesus en kan være under en sang. Her kommer atter en favoritt:
LORD I GIVE MYSELF
Lord I give myself
I trust in you mighty God
My savior.
And your mercy and love
overflows and my soul rejoices.
Lord tell me your ways
Guide my steps
Lead me to your righteousness
and the light of your love
takes my fears away
`cause I know you walk before me
Oh my shepherd
you let me rest in your arms
you comfort me
And everywhere that I go
I`m not alone mighty God
I know you`re with me
Gud har en plan....!!!
For dem som hjenner meg fra Fjellhaug/Fjellis tiden, husker kanskje mitt forhold til denne sangen. Sukk, ja Trygve-gutten vet å sette ord på ting!;-)
Gud har ein plan med ditt liv. Han tenkte
så kjærlege tankar. For han har deg så inderleg
kjær. Hans hjarta så varmt for deg bankar.
Gud har ein plan med ditt liv. Han
framtid og von vill deg gjeva. So lat han få visa
deg veg. Da får du i livsstraumen leva.
Gud har ein plan med ditt liv, ein plass
bare du no kan fylla. So lat han få leia deg
dit! Hans signing vil livet ditt gylla.
Gud har ein plan med ditt liv. Eit verk
skal for honnom du gjera, og siden hans
herlegdom sjå. I æva ein sigerskrans bera.
(T.Bjerkrheim)
Ja, men så er det ikke alltid så lett å fatte hva Guds plan med livet ditt egentlig er da. Vi har bare nuet...her og nå! Mens han ser hele løpet. Og det føles ikke alltid som hans vei er den riktige. Vi - jeg og Jesus, har ofte vært litt småuenige i dette livets valgkvaler. Men etter mye prøving og feiling, har jo selv jeg forstått at på sikt, så har jo Hans vilje vært mer fornuftig enn min. Hadde jeg fått min vilje på alt, ja da hadde livet sett annerledes ut. Og ofte hender det at min vilje er så stor, at jeg begynner å innbiller meg at min vilje er Hans...men det viser seg fort at det ikke stemmer helt. Andre ganger er det vannskleig å vite hva Gud egentlig vil, en søker og ber, men får mersom ikke noe svar....ikke før tiden er inne! Av og til er hans svar:
Nei, Jorunn, dette vil jeg ikke at du skal gjøre! Nei, Jorunn, vær tålmodig, vent, så kan vi diskutere saken når tiden er inne for det! Ja, så klart, Jorunn, grip sjansen nå! Eller han kan svare med å endre situasjonen totalt...
Ja, det er spennende å vandre Herrens vei! Jeg kan vel ikke påstå at jeg alltid får det til. Det hender ofte at han må bruke sin hyrdestav å dra meg i nakkeskinnet tilbake til Hans sti...for jeg forviller meg på en avstikker, en blindvei, på en vei som var så mye større, lokkende og bredere.
Men igjen, igjen og igjen tar han meg tilbake...viser meg veien og lyser opp som en lykt for min fot, på Hans sti.
Selv om jeg ofte feiler, er det i allefall en ting som føles sikkert, trygt og godt...han har vist meg veien til Mongolia! Ganske så heftig!!:-) Tenk, at lille meg er kallet til å reise ut som misjonær...forstå det den som kan!! Takk og lov at vi har en Gud som utruster, selv slike som meg!:-) Når jeg er svak, gir Han meg styrke. Når troen vakkler, skaper Han tro. Når jeg er redd, gir han meg trygghet.
Gud kaller ikke mennesker
som er kvalifisert.
Han kaller mennesker som er villige,
og så utruster Han dem.
(Richard Parker)
Stilige ord fra Jesaja 6:8
Så hørte jeg Herrens røst: "Hvem skal jeg sende,
og hvem vil gå for oss?"
Da sa jeg: "Se, her er jeg,
send meg!"
/Jorunn
Gud har ein plan med ditt liv. Han tenkte
så kjærlege tankar. For han har deg så inderleg
kjær. Hans hjarta så varmt for deg bankar.
Gud har ein plan med ditt liv. Han
framtid og von vill deg gjeva. So lat han få visa
deg veg. Da får du i livsstraumen leva.
Gud har ein plan med ditt liv, ein plass
bare du no kan fylla. So lat han få leia deg
dit! Hans signing vil livet ditt gylla.
Gud har ein plan med ditt liv. Eit verk
skal for honnom du gjera, og siden hans
herlegdom sjå. I æva ein sigerskrans bera.
(T.Bjerkrheim)
Ja, men så er det ikke alltid så lett å fatte hva Guds plan med livet ditt egentlig er da. Vi har bare nuet...her og nå! Mens han ser hele løpet. Og det føles ikke alltid som hans vei er den riktige. Vi - jeg og Jesus, har ofte vært litt småuenige i dette livets valgkvaler. Men etter mye prøving og feiling, har jo selv jeg forstått at på sikt, så har jo Hans vilje vært mer fornuftig enn min. Hadde jeg fått min vilje på alt, ja da hadde livet sett annerledes ut. Og ofte hender det at min vilje er så stor, at jeg begynner å innbiller meg at min vilje er Hans...men det viser seg fort at det ikke stemmer helt. Andre ganger er det vannskleig å vite hva Gud egentlig vil, en søker og ber, men får mersom ikke noe svar....ikke før tiden er inne! Av og til er hans svar:
Nei, Jorunn, dette vil jeg ikke at du skal gjøre! Nei, Jorunn, vær tålmodig, vent, så kan vi diskutere saken når tiden er inne for det! Ja, så klart, Jorunn, grip sjansen nå! Eller han kan svare med å endre situasjonen totalt...
Ja, det er spennende å vandre Herrens vei! Jeg kan vel ikke påstå at jeg alltid får det til. Det hender ofte at han må bruke sin hyrdestav å dra meg i nakkeskinnet tilbake til Hans sti...for jeg forviller meg på en avstikker, en blindvei, på en vei som var så mye større, lokkende og bredere.
Men igjen, igjen og igjen tar han meg tilbake...viser meg veien og lyser opp som en lykt for min fot, på Hans sti.
Selv om jeg ofte feiler, er det i allefall en ting som føles sikkert, trygt og godt...han har vist meg veien til Mongolia! Ganske så heftig!!:-) Tenk, at lille meg er kallet til å reise ut som misjonær...forstå det den som kan!! Takk og lov at vi har en Gud som utruster, selv slike som meg!:-) Når jeg er svak, gir Han meg styrke. Når troen vakkler, skaper Han tro. Når jeg er redd, gir han meg trygghet.
Gud kaller ikke mennesker
som er kvalifisert.
Han kaller mennesker som er villige,
og så utruster Han dem.
(Richard Parker)
Stilige ord fra Jesaja 6:8
Så hørte jeg Herrens røst: "Hvem skal jeg sende,
og hvem vil gå for oss?"
Da sa jeg: "Se, her er jeg,
send meg!"
/Jorunn